top of page

Lungesykdom og medisiner:

Kilde: Legemiddellære - Fagforbundet

 

De viktigste sykdommene i denne gruppen er de vi kaller obstruktive (innsnevrende) 
lungesykdommer. Astma, kronisk bronkitt og emfysem er de vanligste sykdommene.
Astma er en kronisk sykdom med anfall som gir pustevansker fordi luftrørene overreagerer pÃ¥ noe som irriterer dem, musklene trekker seg da sammen og slimhinnene rundt luftrørene svulmer opp. PÃ¥ lang sikt kan astma føre til tap av elastisk vev i lungene.
Mange eldre fÃ¥r diagnosen «kronisk obstruktiv lungesykdom» (forkortes KOLS). Dette er en samlebetegnelse for sykdommene kronisk bronkitt og emfysem.
KOLS medfører vanskeligheter med luftflyten inn og ut av lungene. Ved kronisk bronkitt er det økt slimdannelse og seigere slim som skaper problemer, mens emfysem er ødeleggelse i lungevevet slik at det blir mindre elastisk, lungeblærene (alveolene) og de minste luftrørene (bronkiolene) faller sammen og det blir vanskelig Ã¥ puste. Dermed blir ogsÃ¥ tilføringen av oksygen til blodet redusert. I behandlingen brukes ofte astmamidler og midler som reduserer slimdannelsen.


R03 Midler ved obstruktiv lungesykdom
Til behandling av lungelidelser brukes i stor grad inhalasjonslegemidler med lokal virkning i lungene. Det finnes legemidler til forebyggende behandling og til behandling av astmaanfall. Midler med innhold av bÃ¥de forebyggende og anfallsmedisin har de siste Ã¥r blitt meget populære. Disse kombinasjonene ser ut til Ã¥ være effektive bÃ¥de ved astma og ved KOLS.


R03 A C Selektive b2  â€“ agonister
I denne gruppen har vi bÃ¥de midler som er rasktvirkende og langtidsvirkende. De rasktvirkende blir oftest brukt ved astmaanfall (eks. Ventoline® og Bricanyl®). De langtidsvirkende blir først og fremst brukt forebyggende (eks. Serevent® og Oxis®).


Virkning:
Midlene virker avslappende pÃ¥ muskulaturen i bronkiene slik at de utvider seg. Dette letter passasjen av luften og letter passasjen av slim ut av lungene.


Bivirkninger:
Ved lokal inhalasjonsbehandling er det ikke noe særlig med bivirkninger. Det kan oppleves en lett skjelving i hendene og litt hjertebank, som skyldes at noe av virkestoffet kommer over i blodbanen. Dette er ubehaglig men forbigÃ¥ende.


Interaksjoner:
Betablokkere (hjertemedisin) kan senke effekten av disse legemidlene – og motsatt kan da for eksempel Ventoline® senke effekten av betablokkerne.


R03 A K Andre adrenergika
I denne gruppen har vi to legemidler som inneholder kombinasjoner av virkestoffene i gruppene R03 AC og R03 BA. Dette er meget praktisk, mange kan da klare seg med kun en inhalator som de bruker morgen og kveld. (Symbicort® er en kominasjon av Oxis® og Pulmicort®, mens Seretide® er en kombinasjon av Serevent® og Flutide®).


R03 B A Glukokortikoider
Denne gruppen legemidler bruker tid pÃ¥ Ã¥ virke (timer til dager). Midlene benyttes derfor kun som forebyggende (eks. Pulmicort® og Flutide®).


Virkning:
Disse midlene virker antiinflammatorisk, det vil si de hindrer betennelsesreaksjoner i kroppen og hindrer væskeansamlinger i slimhinnene.


Bivirkninger:
Ved inhalasjon av disse midlene er alvorlige bivirkninger svært sjeldne. Oppvekst av sopp i munnhulen, tørr hals og heshet er vanlige bivirkninger som forebygges ved Ã¥ skylle munnen godt etter inhalasjon.


R03 B B Antikolinergika
I denne gruppene hadde vi inntil nylig kun ett virkestoff – med relativt kort virketid (Atrovent®). Det mÃ¥ derfor doseres ofte – vanligvis 4–6 ganger daglig, men for de sykeste inntil 8–12 ganger daglig. Vi har nÃ¥ fÃ¥tt en videreutvikling med navnet Spiriva® som kun er godkjent til bruk ved KOLS. Dette middelet virker sÃ¥ lenge at det skal være nok med 1(–2) dose(r) i døgnet.


Virkning:
Legemidlene i denne gruppen fÃ¥r musklene rundt luftrørene til Ã¥ slappe av (ved Ã¥ hindre dem i Ã¥ trekke seg sammen).


Bivirkninger:
Ved inhalasjon er vanligste bivirkning munntørrhet. Husk derfor god munnhygiene! Større doser vil ogsÃ¥ kunne gi forstoppelse, hodepine, hoste og bihulebetennelse.


Andre legemidler ved obstruktive lungesykdommer
Om man ikke nÃ¥r mÃ¥let med inhalasjonsmidler, finnes alternativer. Beta2-agonistene finnes ogsÃ¥ som mikstur, injeksjon og tabletter. Andre eksempler er Nuelin Depot® depottabletter og Singulair® tabletter.

Slimløsende midler finnes i gruppe R05 C B bÃ¥de som inhalasjon, mikstur og tabletter.
Glukokortikoider som ikke er til inhalasjon finnes i gruppe H02 som tabletter og injeksjon (eks. Prednisolon® tabletter).

bottom of page